BØRS-GJESP

Finansminister Kristin Halvorsen har ikke slått seg løs i sitt siste statsbudsjett. Stort sett blir alt som før. Og man må bruke lupe for å se noen storsatsing på vei og jernbane.

Børsen og bankenes økonomer kveler budsjettet med et gjesp. Ingen lar seg opphisse så voldsomt over at man øker bruken av oljepengene med 15 milliarder kroner.

Norge går mot en konjunkturnedgang og da er det ikke veldig overraskende at budsjettet pøser litt mer penger inn i økonomien.

Hovedvalget i det rødgrønne budsjettet er at stimulansene kommer gjennom økt offentlig forbruk, mens skattene for lønnsmottakere stort sett ligger fast. Det vil knapt overraske noen.

Budsjettet vil ikke bety noe fra eller til når det gjelder Norges problemer i den internasjonale finanskrisen.

Budsjettet har ingen grep som viser at regjeringen vil ta styringen over pengemarkedet, rentene eller finansinstitusjonene.

Det er altså ikke et budsjett for å løse en krise, men et budsjett for business as usual.

Hovedtallene er at staten til neste år vil ha inntekter på 1.200 milliarder kroner. Fastlands-Norge får et underskudd på 48,7 milliarder kroner, som dekkes av Oljefondet.

Regjeringen spår lavere vekst (fra 6,2 prosent i fjor, til to prosent neste år) og høyere arbeidsledighet.

Budsjettet har selvsagt en skryteliste, men den vil ikke akkurat blåse håret bakover på noen.

Regjeringen øker veibevilgningene med 1,6 milliarder kroner og 1,3 milliarder kroner mer til Jernbaneverket. Det er ikke på langt nær nok til å løse de enorme problemene Norge har både innen vei og jernbane.

Stort sett er det altså et budsjett omtrent som man kunne forvente, men kanskje litt traustere og gråere enn man kunne ventet for et valgår.