Nett på sak
Følges av 2 medlemmer.
Sjefredaktør Gunnar Stavrum skriver daglige kommentarer om norsk økonomi, politikk og andre aktuelle temaer. Stavrum er en av landets mest erfarne økonomijournalister, og har blant annet arbeidet i Bergens Tidende, Kapital, Dagens Næringsliv, Økonomisk Rapport og TV 2. Mer om sonen Denne sonen er lukket for nye medlemmer. Nett på sak er en sone på Origo. Les mer Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo og Veggavisen (mandag 9. februar 2009). Les mer om roperten… Ingen lønnsøkningerInvestoren Jens Ulltveit-Moe foreslår nulloppgjør for alle arbeidstakere i år. Det er et godt og solidarisk forslag. Den tidligere NHO-presidenten løfter en brannfakkel mot alle dem som roper på frys kun for lederlønninger. Ulltveit-Moe vil fryse alle lønningene på dagens nivå:
Etter at staten vil fryse alle banklønninger over 1,5 millioner kroner har debatten gått høyt om å fryse lederlønninger. Men for de fleste bedriftene er ledernes lønninger en ren symbolsk diskusjon. Økonomisk betyr ikke lederlønningene så mye fra eller til. For hvis man virkelig skal spare, må lønningene for arbeidstakerne flest stå stille eller senkes. Lederlønningene – nesten uansett hvor høye de er – utgjør bare en brøkdel av bedriftenes lønnskostnader. Tidligere erfaringer med lønns- og prissstopp, er at de lett omgås. Derfor er den eneste metoden som virkelig vil virke at LO og de andre store forbundene går med på et nulloppgjør i vår. Men det er ikke LO-leder Roar Flåthen villig til:
Rent taktisk kan kanskje ikke Flåthen gi fra seg alle kortene før spillet har begynt, men det blir ikke noe rundhåndet privat lønnsoppgjør i år. Men like viktig er å forhindre at staten og kommunene bruker sine nye krisemilliarder til å løfte sine arbeidstakere og dermed forrykke balansen mellom offentlig og privat sektor. Mange norske eksportbedrifter har fått teppet rykket unna under seg, og det de trenger minst av alt er et lønnspress for å holde på de dyktigste fagfolkene i nedgangsbølgen som velter over Norge. Derfor er et nulloppgjør – fra topp til bunn, og både i offentlig og i privat sektor – en fornuftig tanke.
Vist 235 ganger. Følges av 9 personer. Annonse | ||
Kommentarer
Lykke til med å få lærere, politi og flygeledere med på den :-D
Kan allerede se for meg talspersonene deres på tv nyhetene.
Håper virkelig dette forslaget tas til etteretning. Underholdningsverdien vil bli stor og lett veie opp for de ekstra kronene!
Lærere og politi bør ikke inkluderes i denne moderasjonen av åpenbare grunner, det er tross alt snakk om grunnleggende infrastruktur. Alle oss andre der i mot bør vise moderasjon. Men lykke til med å få LO til å godta det, de bryr seg kun om seg selv, og om å være mot “penge makta”
Dette er vel heller et glimrende år for å begynne å tette lønnslukene mellom yrker som har sakket etter, og som samfunnet trenger større og bedre rekruttering til. Lærere, Politi/Brannvesen og Helsepersonell er typisk grupper som er viktige for samfunnet, men som er dårlig betalt i forhold til hvor viktige de er. Dette går utover rekrutteringen til disse yrkene, og derfor må de heves i lønnsbildet. Lærerne har f.eks. ansvaret for den grunnleggende utdannelsen til våre barn, og forvalter således den viktigste delen av vår nasjonalformue: Kunnskap. Vil vi ha flinke lærere, så må vi rekruttere flinke mennesker til yrket. Men mange som ellers kunne ha tenkt seg dette yrket, trekker seg fordi lønnen er på ufaglært nivå. De samme prinsippene gjelder for de andre yrkene som jeg nevner: Det er dyrt å følge et slikt kall, og svært mange tar seg ikke råd til det. De velger et annet yrke.
Men bortsett fra disse, så er jeg enig: Det er gitt at årets lønnsoppgjør må være moderat. Ikke minst av hensyn til alle dem som faller utenfor arbeidsmarkedet nå i år, og alle som står i fare for å gjøre det. Bedriftene trenger lavere kostnader, ikke høyere. Med mindre de gode tidene skulle vende tilbake raskt, så bør de fleste lønninger heller ned enn opp, i et forsøk på å redde flest mulig jobber og bedrifter.
Jeg tror nok at LO også innser dette, men de må vel gi et skinn av at de ikke gir seg uten videre. Uten bedrifter som medlemmene kan være ansatt i, så går det jo rett vest for LO også. De bør hvertfall heller bidra til å bevare arbeidsplasser framfor å drepe dem. Men egentlig tror jeg ikke at problemstillingen er reell for LO heller. Såpass oppegående tror jeg at de er der i gården.
At Jens Ultveit Mo har hatt seg en prat med den nytenkende Willoch setter vi pris på, men når Stavrum drar dette ut i den store tåkeheimen med sine kjappe konklusjoner blir det komplisert. Tar det påstand for påstand:
Sitat: “Lederlønningene – nesten uansett hvor høye de er – utgjør bare en brøkdel av bedriftenes lønnskostnader.” Sitat slutt. Her er du ute å kjører i første sving Stavrum. Det å lede en bedrift og påvirke samfunnsutviklingen består ikke av kun å passe på fargen på tallet under bunnlinja. Det består av å ta et ansvar for mer enn hvilke kostnader som “betyr noe som helst” for bedriftens økonomi. Når toppene i næringslivet bevilger seg selv millionbeløp årlig samtidig som de kjører bedriften i grøfta blir noen og enhver forbannet. Det beste eksempelet er Gustav Heiberg. Hans bidrag til det norske samfunnet var å kjøre samtlige av de bedriftene han ledet til nedleggelse og konkurser. Men så slo han seg sammen med kameraten til Hitler og Franco, så nå er han forståsegpåer igjen. Et annet mer aktuelt eksempel er Reiten, som etter å ha loppet Hydro for tresifrede millionbeløp til sin egen lomme nå står fram med samme budskapet som du Stavrum. Og min kritikk bygger ikke på misunnelse eller at noen skal ha belønning for å ha gjort en god jobb. Det bygger på de simple fakta at ingen er verdt så mye penger, og spesielt ikke en person som står for nedbygging av solide arbeidsplasser i Norge innenfor en næringer der man er pokka nødt å tjene penger samma f…. Men først å sope til seg penger for deretter å forlange moderasjon fra de som gjør jobben – det er fin moral det.
Sitat: “Men like viktig er å forhindre at staten og kommunene bruker sine nye krisemilliarder til å løfte sine arbeidstakere og dermed forrykke balansen mellom offentlig og privat sektor.” Sitat slutt. Her tar du en kjapp indre i andre sving og tar med deg konkurrenten din når du seiler ut i ytre og tribune. Det er viktig å forhindre at staten og kommunen bruker milliarder på å forykke balansen mellom offentlig og privar sektor??? Er det balansen innenfor lønninger du snakker om? Eller er det en eller annen diffus balanse innenfor størrelsen på disse såkalte sektorene. Hvis det første er tilfelle så kan man vel umulig forrykke en balanse som ikke er der i utgangspunktet. Hvis det er det siste så har vel det neppe noe med lønnsnivået til arbeidstakerene å gjøre. Det har vel mer med organisasjon og forvokste stabsfunksjoner å gjøre.
Sitat: “Derfor er et nulloppgjør – fra topp til bunn”. Sitat slutt. Her snubler du på målstreken. Hvis lederene “på toppen” har gjort så fenomenal jobb i oppgangs og spekulasjonstider, hvorfor kommer de til kort når hverdagen begynner å dukke opp? Nei – da skal arbeidstakerene “på bunn” plutselig ta regningen. Først via skatteseddelen og deretter en gang til ved å avstå fra lønnsøkninger. For det første må de gjøre og det siste betyr så mye for bedriftens hellige økonomi. Det faktum at arbeidstakerene har vist moderasjon i flere tiår både i opp og nedgangstider glemmer du tvert. Det har skjedd samtidig som disse fenomenale lederene gjennom spekulasjon og reispikka manipulasjon av arbeidsbetingelser årlig har beriket seg med beløp andre bruker et helt liv på å arbeide for.
Den såkalte finanskrisen er et resultat av en spekulasjonsøkonomi der hvem som helst kunne sope inn penger på å selge rævhøl til trehester. De meglet og pekkelerte til de beit seg selv i halen og det uten fem øre i egenkapital. De som solgte og meglet disse fenomenale revhøla sitter trygt i sine villaer, lafteslott og i SUV’en i mellom i dag de. Men regningene skal alle andre ta seg av For førstegansetablerere, lønnstakere som mister jobben og er blitt lurt inn i spekulasjonsfella – de betyr så mye for fargen på regnskapstallet under bunnlinja. God bedring både til deg og resten av våre medmennesker.
MVH
Kjell G Offerdal
Kjell G.: Mange eksportbedrifter opplever nå at bunnen har falt ut av markedet. Et godt eksempel er underleverandører til bilindustrien. Noen er konkurs allerede, andre sliter tungt.
Felles for alle grupper av ansatte er at de har hatt en rekordhøy lønnsstigning under høykonjunkturen vi har hatt de siste årene – det gjelder gutta på gulvet og det gjelder sjefen på direktørkontoret. Moderasjon har vært fraværende over hele linja.
(Og skatten virker motsatt av hvordan du tror – ved at de som har tjent mye også har betalt mye i skatt).
Nå er det nedgangstid og mange bedrifter må spare. Høyere lønn for noen betyr da at andre blir arbeidsledige. At noen ganske få toppledere i endel av landets største bedrifter har hatt romslige bonus- og opsjonsordninger forandrer ikke virkeligheten.
I år må mange bedrifter spare penger. Det som monner er lønnskostnader. Det betyr enten lavere lønn eller færre ansatte. Vanskeligere er det ikke.
Så kan du sikkert trøste deg med å kreve at lederne går ned i lønn eller fryser sine lønninger. Det er jeg forøvrig enig i. Problemet er bare at det monner så veldig lite, selv om det kan føles aldri så rettferdig.
Helt riktig. Men en ting føler også jeg at av og til glemmes på ledernivå: En leder skal gå foran som et godt eksempel, og kreve minst like mye av seg selv som av andre. Dette burde også gjelde for økonomiske vilkår, selv om vedkommende har et alt for gavemildt styre over seg. Man leder dårlig hvis man ikke selv drar lasset sammen med dem man skal lede!
Litt på siden, men likevel..
Til svaret ditt Gunnar Stavrum (Navnebror er du også – G for Gunnar); På opsjoner og kapitalinntekter betaler man 28% i skatt. På den siste lønnskrona for alminnelige inntekter er prosentsatsen minimum 56%. Disse ansvarsfulle lederene som har skapt så mange arbeidplasser ved å bygge ned Hydro og lignende i Norge har først millionlønninger med normal skatt og deretter kapitalinntekter i form av utbytte og opsjoner med halv skatt.
Når du hevder at de på gølvet (ikke mitt uttrykk) også har hatt rekordhøye lønnstillegg så regner du i prosenter og ikke i faktiske tusenlapper. 5% av 240.000 (hjelpepleier med prosentstillinger og arbeidsforhold som er forbudt i det private) er noe helt annet enn 10% av 3.500.000.
Men ellers er vi enige om at her trengs det moderasjon. Jeg vil bare påpeke at Reiten og hans like bør f…. ikke uttale seg om denslags som noen allvitende forståsegpåere. Og det blir feil at arbeidstakerene først skal ta regningen i form av evt. lønnsreduksjon (redusert arbeidstid etc..) og deretter over skatteseddelen og renteregningen fra banken. Disse pakkene i form av lån fra meg og deg til bedrifter og såkalt finansnæring skal betales før eller siden. Og risikoen ligger hos skattebetalerene – ikke hos de som evt. ikke kan gjøre opp for seg.
Det faktum at bunnen har falt ut av markedet er det ingen tvil om, men kanskje man skulle gruble litt på hva som er årsaken til miseren i dette berømte markedet. Og jeg trøster meg ikke med at lederene skal ha frys i inntektene sine. Jeg krever at de skal det dersom de skal bruke mine penger på risikoinvesteringer i nedgangstider. Det er en ganske ordinær betingelse for å få lånet. Og ja – de skal betale renter og avdrag på betingelser som er strengere enn investeringer med høy pantesikkerhet.
Mvh
Kjell G Offerdal
PS: Banktoppene sutret og truet med å fortsatt stenge pengeflyten til bedriftene dersom de fikk betingelser knyttet til støttepakkene disse lederene ikke kunne leve med. Men etter at de fikk opplest teksten fra politikerene ble det plutselig ikke noe problem med betingelser for dette hadde de jo allerede gjort frivillig. Moralen er?
Kjell G.: Jeg er enig med deg i at det er en uting at inntekter som i realiteten er lønn for arbeid kan trikses ned i 28 prosent skatt. Nå er ikke opsjoner et godt eksempel lenger, men det er nok å ta av med indre selskaper og andre omgåelser. De hullene må tettes, og en mulighet (som dessverre ikke har politisk flertall) er å krympe forskjellen mellom skatt på renteinntekter og skatt på arbeid.
Men normalen er at godt betalte lønnsmottakere også betaler høy skatt.Med få unntak er ikke lønnsforskjellene så store i Norge, og etter skatt er de mindre enn i de fleste andre land.
I år må både eiere, ledere og ansatte ta sin del av besparelsene – ikke først og fremst av moralske grunner, men av egeninteresse. Uten levedyktige bedrifter taper alle.
PS: Staten kan sette de kravene den ønsker for å gi lån til bankene. Men bankene kan også velge å la være å ta imot bankpakken. Eller skal staten tvinge bankene til å ta kredittrisiko bankene ikke ønsker å ta?
Dette er et mye viktigere problem enn symbolkrangelen rundt bankledernes lønnsvekst, som uansett vil bli nær null i år.
Gunnar S: Ja bankene kan la være å ta imot bankpakkene og det har de truet med gjentatte ganger – senest for to dager siden. Videre er det gjennom den siste pakken (og delvis den første) ikke bankene som tar risikoen. Det er du og jeg som gjør det gjennom såkalte hybridlån. Men også der følger det med betingelser. Dersom bankene ikke kan gjøre opp for seg overfor oss, så blir denne hybridkapitalen omgjort til aksjer og eierandeler i banken(e).
Og ja, når vi først tar regningen for spekulantene og deretter tar hele risikoen med å gi lånekapital som kan videreformidles til bedriftene, så skal bankene tvinges til å gjøre det. Det er nettopp det som har skjedd. Enten viser bankene solidaritet, dugnadsånd og gjør jobben sin, eller så kan de seile sin egen sjø.
Dette er ikke symbolkrangel. Det viste disse ledertoppene med hylekoret om at noen betingelser for kapital for å rydde opp i rotet sitt – det skulle de ha seg frabedt. Dette er ren business. Du får låne x antall kroner i høyrisiko kapital av oss og og betingelsene er at de videreformidles innenfor rammene bankene mener er fornuftige. (Som han sa han som kom fra Reperbahn; sei kå du vil, men fagfolk er fagfolk). Dersom så ikke skjer, så nix lån og garantier. Hvis så bankene vil lulle seg inn i sin egen virtuelle verden så er det greit det. Ser disse lederene og styrene lenger enn nesetippen sin, så oppdager de hva som er i deres egen interesse. Og det gjør de altså under press som du kaller tvang.
Når det gjelder å krafse til seg av andres penger kan jeg kun henvise til hva som nettopp har skjedd i USA. Et fåtall topper i den såkalte finansnæringen har bevilget seg selv milliardbeløp fra krisepakkene og kjøpt ny flyflåte simpelthen for at det er så effektivt.
Det som heller ikke er symbolkrangel er andre deler av risikopakkene som direkte berører rammebetingelsene for spesielt eksportbedriftene. Skatteutsettelse ved tilbakeskriving av evt. underskudd i 2009 mot store overskudd i 2008. Videre økning i avskrivingsatsene fra 20 til 30 prosent på nyinvesteringer og redusert straffeskatt (arbeidsgiveravgift) på arbeidsplasser når den tiden kommer. Problemet her er at dette vedtas med et tidsperspektiv på ett år og det er bakt inn en mulighet for at det så blir reversert. Bedrifter har et tidsperspektiv på sine investeringer og sine planer som er langt ut over et år. Og er det noe de er avhengig av for å drive, så er det stabile rammebetingelser. Forhåpentligvis kommer det en siste endring i permiteringsreglene også slik at arbeidstakerene kan solidarisk fordele permitteringene over alle arbeidstakerene og ikke bare belaste noen få med 100% permittering og inntektskutt på 40%. (Ekornes og 4-dagers-uke.)
Jens Ultveit Moe er vel den som tydelig og klart har satt på plass hva som trengs i dagens situasjon. Og det er gjort i stor grad over de siste månedene selv om noe mangler. Men når Reiten babler om solidaritet blir selv halvliteren stående fast i halsen på oss andre. Han har ikke begrep om hva ordet betyr og det har han vist i praksis over flere år.
De bedriftslederene som bærer risiko på en ansvarsfull måte i norsk økonomi er de nøkterne banksjefene i diverse sparebanker, bedriftsledere med 1 – 200 ansatte utover hele landet og ikke minst kompetansen til de på gølvet ditt. Det de trenger er kapital til nye prosjekter og investeringer samt varige stabile rammebetingelse for faktisk å bygge videre opp det de har skapt og skaper hver dag sammen med sine medarbeidere.
At bedrifter som megler verdiløse papirer med provisjon eller selger kjøleskap til eskimøer går dukken er helt OK det. Her er det i solidariteten sitt navn bankene sin oppgave å skille klinten fra hvete slik enhver skurtresker gjør.
MVH
Kjell G Offerdal
Denne mannen kan ta ei renneløkke rundt halsen og hoppe
Er nesten enig med Bjørn Johansen men renneløkke er kanskje litt drøyt. MEN Ulltveit Moe er kun interessert i sine egne penger. Det er bare å spørre hans ansatte hva de fikk i lønnsøkning i superåret 2008. Ikke rare greiene sammenlignet med hva resten av privat sektor hadde som mal……..
Så selvfølgelig vil han ha nulloppgjør, det går ikke ut over ham uansett
Jeg kan godt gå for et O oppgjør hvis jeg hadde vært millionær eller milliardær, men det er jeg ikke, hver kroner jeg tjener går til livets opphold som det så fint heter. Dette er ikke overraskende at man foreslår 0-oppgjør for arbeidstakere ved kommende lønnsoppgjør, jeg så ganske tidlig at ledere framsto i avisene som transformasjonledere og viste til at de ikke tok ut høyere lønn i kommende år og at dette ville bli brukt mot lønnstakere. Stoltenberg var heller ikke villig til å gå for et O oppgjør og fremstår derfor også som en lønnstaker med krav om mer lønn.
Å legge til grunn for solidaritet i store bedrifter hjelper lite når lommeboken til en arbeidstaker er tom ved månedens slutt og en haug av regninger som fortsatt ikke er betalt ligger som en renneløkke rundt halsen som Bjørn Johansen sier det.
I småbedrifter bør man ha is i magen og finne fram løsninger i lag med de ansatte, det er et hav av mulighet for innsparinger i bedriftene ved å bruke sine ansatte som deltakere.
Jan B har et godt poeng her. Vi som tidligere er nevnt som “gutta på gølvet” blir på en måte glemt oppi alt dette her. Jeg skjønner ikke hvordan nyetablerere klarer seg i dette landet. Personlig tjener min husstand mer enn nok penger til å betjene vårt lån på 1,5 mill kroner men det er som Jan B sier, absolutt ALT vi tjener går med til å få ting til å gå rundt. Lånet er ikke det verste, det som koster er mat, strøm, vann/kloakk, , forsikringer, husalarm, barnehage, SFO og ymse svindyre reparasjoner på våre nå etter hvert alt for gamle biler (jeg kjører en 1993 modell). Når vi i tillegg skal belemres med koseavgifter som kringkastingsavgift, veiavgift, skatt på jobbtelefon, piggdekkavgift, bompenger og andre rene avgiftsregninger som detter inn ved ymse tidspunkt på året, ja da er det ikke mer penger igjen. Min husstand har snudd på alt mellom himmel og jord men vi klarer ikke sette av en eneste krone til noenting lenger, alt går rett ut igjen.
Det er på tide staten snart begynner å se hvor dette bærer hen. Vi har et prisnivå som gjør at Norge ikke er noe særlig attraktivt ferieland og hvor flesteparten nå etter hvert lurer seg over svenskegrensa minst et par ganger i året for å fylle frysern. Vi har ikke RÅD til å gjøre annet!
Politikerne våre må en dag få opp øynene for at Norge ikke er noe bra land å hverken bo eller jobbe i lenger. Det var som den engelske journalisten sa da han skulle lage et program om Oslo; “dere bor i et av verdens rikeste land, hvorfor i all verden ser nesten alle av dere så ufattelig bekymret og triste ut?”
Vi trives ikke lenger, vi liker ikke at staten tar mesteparten av våre penger og putter dem inn i ren administrasjon i tillegg til at de tviholder på avgifter som har gått ut på dato for flere tiår siden. Vi trenger et lavere prisnivå i dette landet, vi trenger at de 4 store ikke får monopolisere grossistledd og matvarebutikker (mafia anyone?) og vi trenger at Staten for en gangs skyld hører på oss arbeidere som faktisk får dette landet til å gå rundt (gudene skal vite at det i hvert fall ikke er de såkalte rike som driver Norge, de benytter seg av enhver sjanse de finner for å slippe å bidra til felleskapet, høy moral har de disse menneskene).
Kan noen forresten si meg når det sist ble fjernet en avgift i dette landet som gangnet hele det norske folk? Veiavgiften ble f.eks. så vidt meg bekjent innført for å bygge opp veiene igjen etter krigen…..vel jobber Veivesenet tregt men vi må vel snart ha fått rettet opp dette?
Gi oss kutt i priser og fjerning av tullete avgifter Kristin så skal vi begynne å bruke penger igjen………..
Maddas:Du sier at “Norge ikke er noe bra land å hverken bo eller jobbe i lenger”. Jeg lurer fælt på hva du mener med “lenger”? Når var det bedre å bo her? For fem år siden? 10? Har det blitt veldig mye verre i det siste? Det er lett å klage, men hvis du har fått økt skattetrykk i det siste, er det fordi du tjener innmari godt. De lavtlønte har fått økt bunnfradrag, økningen har skjedd i toppskatten. God helg!
Nei si det du Bent. Når var det egentlig bra å bo her?
Lurer bare på hvor du ser i mitt innlegg at jeg klager på økt skattetrykk? Jeg synes prisnivået er for høyt i dette landet, har ikke sagt noe om personlig beskatning. Den synes jeg faktisk er helt grei. Det staten tar inn i avgifter som ikke betyr annet enn at vi skal betale til et bunnløst hull der pengene ikke er øremerket noe som helst er jeg uenig i.
Hvis du ikke klarer å se at Norge er et for dyrt land å leve i ja da er nok ikke jeg den eneste her inne som begynner å lure :-)
Jeg tjener forresten helt normalt, i hvert fall ikke “innmari” godt, hadde jeg gjort det hadde jeg vel ikke sagt at jeg er tom for penger på slutten av måneden og ikke klarer sette av noen ting……..dessuten hadde vel 1993 modellen min vært byttet ut for lenge siden :-)
God helg til deg også!