Nett på sak
Følges av 2 medlemmer.
Sjefredaktør Gunnar Stavrum skriver daglige kommentarer om norsk økonomi, politikk og andre aktuelle temaer. Stavrum er en av landets mest erfarne økonomijournalister, og har blant annet arbeidet i Bergens Tidende, Kapital, Dagens Næringsliv, Økonomisk Rapport og TV 2. Mer om sonen Denne sonen er lukket for nye medlemmer. Nett på sak er en sone på Origo. Les mer Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo og Veggavisen (torsdag 22. mai 2008). Les mer om roperten… Politisk harakiriEn oljepris på 130 dollar fatet gjør at den norske staten bugner over av penger. Da blir det helt uforståelig at statsminister Jens Stoltenberg ønsker å heve skattene. For øyeblikket har de tre rødgrønne regjeringspartiene tilsammen like stor oppslutning som de berømte 36,9 prosentene statsminister Thorbjørn Jagland nesten fikk alene. Til sammenlikning har Høyre og FrP 45,5 prosent, i den nye meningsmålingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dette kan vanskelig forståes annerledes enn at velgerne som stemte de rødgrønne inn og gav dem rent flertall på Stortinget, nå er skuffet over hva de faktisk leverer. Det er fortsatt tomme svømmebasseng på skoler rundt om i landet, eldre og syke står i behandlingskø, og det er ennå ikke full barnehagedekning. Naturlig nok har velgerne problemer med å akseptere dette når milliardene regner inn over den norske staten. Oljeprisen passerte i går 130 dollar fatet, og enkelte eksperter spår en dobling i løpet av et år. Da regjeringen lagde Statsbudsjettet i fjor høst, trodde den på en oljepris rundt 360 kroner per fat. I dag er den altså nærmere 650 kroner. Statens netto kontantstrøm fra oljevirskomheten ble anslått til drøyt 300 milliarder kroner. For hver tikroning oljeprisen steg i forhold til anslaget, ville staten få 6,1 milliarder kroner mer å rutte med. Uansett hvordan man regner, har altså regjeringen Stoltenberg fått mange milliarder kroner mer mellom hendene enn regjeringen trodde for under ett år siden. I det reviderte budsjettet hevet regjeringen anslaget med 55 milliarder kroner. Men også det er altfor lavt i forhold til prisene vi nå ser. Trolig nærmer merinntektene seg 100 milliarder kroner bare i år. Hvordan regjeringen da kan tenke på skatteskjerpelser er uforståelig og nærmer seg et ønske om politisk harakiri. Staten har mer enn nok penger til å gjøre det meste som står på regjeringens ønskeliste. Velgerne strømmer fra de rødgrønne i strie strømmer, og det siste statsminister Jens Stoltenberg bør tenke på er unødvendige skatteskjerpelser til en stat med smekkfulle konti i utlandet. PS: Hvis man derimot er ute etter å dra inn privat kjøpekraft for å dempe presset i norsk økonomi, finnes et godt alternativ – nemlig å stimulere til sparing. Det ville gitt folk flest en buffer i en tid med høye boliglån og usikre boligpriser.
Vist 532 ganger. Følges av 3 personer. Annonse | ||
Kommentarer
Det er rett og slett et faktum at staten ikke har behov for at befolkningen betaler skatt i det hele tatt. Hvertfall ikke rent økonomisk. At man likevel finner det oppurtunt å øke skattene i denne situasjonen, må skyldes rene ideologiske prinsipper. Den økonomiske situasjonen burde heller kanskje tilsi at man kunne redusere eller fjerne en del skatter og avgifter som fungerer urettferdig, usosialt og mot sin hensikt. Som f.eks. Dokumentavgiften ved bolighandel, arveavgift og formueskatt. Man burde helt klart også fjerne dobbeltbeskatningen av den delen av bedriftenes overskudd som deles ut til eierne i form av utbytte. Sistnevnte beskatning var til og med Statsminister Jens Stoltenberg i mot, den gangen han var mer opptatt av økonomiske realiteter enn å innta politisk korrekte standpunkter.
Vårt skatte- og avgiftssystem er et sant kaos av regler og skjemaer, som knapt noen forstår fullt ut. Dagens økonomiske gullalder gir økonomisk handlingsrom til å rydde opp i disse systemene, og strømlinjeforme dem. Det ville være til fordel for alle, både enkeltmennesker, bedrifter og det offentlige selv. Men det finnes ikke politisk vilje og evne til å gjøre det.
Politikken dreier seg bare om ideologi og prat (eller såkalt debatt), og veldig lite om handlingskraft. Sannsynligvis er årsaken til det at våre politiske ledere er parti-broilere, som kun er oppdratt til å debattere og ikke til å handle. De er flinke til å prate om problemområder og rettferdighet, men praktisk handling er et felt som er totalt fremmed for dem.
En av norges flinkeste forelesere innenfor økonomi på høgskolenivå i Norge, sa følgende i en forelesning:
“Skatt er til for å gjøre oss fattigere” Enkelere og mer treffbart blir det vel ikke.